Barn Har Rett Pa Like Oppvekstvilkar

“Barn har rett på like oppvekstvilkår, uavhengig av hvor de bor, og de har ikke tid til å vente” skriver UNICEF i sin nyeste kommuneanalyse, hvor Rana kommune kommer dårlig ut med en 316. plassering av 336 mulige. Det fulle sitatet fra rapporten er: “UNICEF Norge håper at alle med makt til å endre, leser denne rapporten og tar på alvor det som står. Barn har rett på like oppvekstvilkår, uavhengig av hvor de bor, og de har ikke tid til å vente.”

18. september ble UNICEFS kommuneanalyse tatt opp i Utvalg for oppvekst og kultur, og påfølgende tatt opp i formannskapet 24. september.

Begge ganger ble det presisert hvor lite hensiktsmessig rapporten er med bakgrunn i hvordan tallene er brukt. Det ble trukket frem at ingen lignende rapporter behandles i et eget møte, men at alle KAN være en del av budsjettbehandlingen senere i høst.

I lys av den enormt viktige oppvekststrukturprosessen som nå pågår i kommunen, hvorfor er det ikke ønsket av kommunens ledelse, hverken administrasjonen, kommunestyret, formannskapet eller de relevante utvalgene, å sette av tid til et eget møte for behandling av disse rapportene? Er det forventet at kommuneadministrasjonen skal inkludere disse aspektene i det pågående skisseprosjektet?

Dersom aspektene løftet frem i de relevante rapportene ikke blir inkludert i skisseprosjektet er det nødvendig med et eget møte hvor UNICEFs kommuneanalyse, kommunebarometeret og andre relevante rapporter blir gjennomgått og brukt som en del av grunnlaget i den kommende strukturendringen i oppvekst og kultur.

Politikere i kommunestyret, kan dere ta til etterretning de konsekvenser manglende ressurser til barn og unge har på sikt?

Personlig er jeg dypt bekymret for konsekvensene for oppvekstmiljøet i distriktene ved kommende endring i oppvekststrukturen.

Dersom Skonseng skole legges ned, vil de fleste elevene i dagens skolekrets få 14 km lengre skolevei. Det er nærmere 100 elever som skal busses 1.4 mil, én vei, de fleste av disse med en allerede lang vei inn til E6 og raskeste vei opp til Storforshei/ned til Selfors (her er barna som bor mellom Skonseng og Storforshei, evt mellom Skonseng og Selfors, trukket ut av estimatet siden deres skolevei øker mindre enn 14 km). De mange elevene som i dag reiser opp mot 18 km inn til skolen, vil få totalt 32 km én vei, altså 64 km skolevei hver dag. Det tilsvarer å busse elever ned i 5årsalderen fra Korgen sentrum til Lyngheim skole hver dag, alle skoledager gjennom året, for å få grunnleggende skolegang.

Dersom Skonseng skole legges ned vil over 100 barn få vesentlig endret oppvekstvilkårene da en stor andel av deres våkne fritid vil gå til transport hjem-skole. Husk at 14-32 km busstur ei heller er strake veien, og tar mye tid.

Like viktig å få frem er ansvarsvakuumet på bussen, der ingen voksne er tilstede for å fange opp og veilede barna i konfrontasjoner som måtte oppstå. Tiden barna er i dette vakuumet vil bli betydelig lengre ved 14 km økning i skolevei. For å avbøte konsekvensene dette har for det psykososiale miljøet til barna, og konsekvensene det har for deres trygge oppvekstvilkår, burde det utredes ulike tiltak som reduserer ansvarsvakuumet. Samt de økonomiske konsekvensene av disse.

Et annet aspekt som i aller største grad påvirker oppvekstvilkårene i distriktet: Hva skal skje med skolebygget i bygdas hjerte? Skal det rives og frigjøre areal til et nytt bygdesenter der ungdomslag, bøgdalag og andre frivillige aktører kan skape liv og samlingslokale for befolkningen? Skal bygget bestå og kan de frivillige aktørene få bruke dagens lokaler til fritidsaktiviteter? Eller skal dagens skole stå som en tom spøkelsesbygning og forfalle sammen med oppvekstmiljøet vi jobber så hardt for å skape og beholde?

Politikerne snakker om å ta valg som blir best mulig for flest mulig.

Det bor flere barn i bynære områder, og med kun tanke for antall vil distriktsbarna alltid tape. Jeg ber politikerne innstendig om å også vektlegge graden av påvirkning av oppvekstvilkårene!

Vi venter i spenning på det som skal presenteres på informasjonsmøtet kommende tirsdag, når vi får vite hvordan Kommuneadministrasjonen skal arbeide den kommende måneden for å ivareta barnets beste og kvaliteten i oppvekststrukturen i den delen av skisseprosjektet de gjør innomhus.

I skisse prosjektet skal kommuneadministrasjonen selv belyse de pedagogiske og oppvekststrukturelle virkningene av de ulike strukturforslagene. Jeg er dypt bekymret for om informasjonsgrunnlaget blir solid nok til at politikerne kan ta en informert og helhetlig gunstig avgjørelse i denne viktige saken. Jeg oppfordrer alle politikerne om å stille grundige spørsmål når forslagene til ny oppvekststruktur fra kommuneadministrasjonen blir presentert 4. november.

FAU ved skolene nord i kommunen har sendt inn meget grundige innspill i medvirkningsprosessen. Jeg oppfordrer alle om å gå inn, lese disse, og være med å påse at alle aspekter blir belyst og forsvarlig ivaretatt. Innspillene kan dere finne på Rana kommunes hjemmesider, https://www.rana.kommune.no/vare-tjenester/om-rana-kommune/oppvekst/medvirkning/innspill/etter-informasjonsmotet-27-8-2 .

Vi kommer ikke bort fra at ved slutten av dagen kommer alt ned til økonomi, og en kommune kan ikke drive med negative tall over lengre tid. Kommuneledelsen, både administrasjonen og kommunestyret, kan med stolthet få ros for å drifte Rana kommune økonomisk forsvarlig. Samtidig må de få hodet opp av selvskryten og innse at å være blant de i Norge som bruker minst på barn og unge vil over tid svekke oppvekstvilkårene, og er ikke grunn til å strutte rundt som en stolt hane, med fremskutt bryst fordi andre kommuner i Norge ønsker å lære samme økonomieffektive drift.

Rana er landets 4. største kommune i areal, noe som har reelle konsekvenser for hvor mye vi kan effektivisere skoledriften før det går på vesentlig bekostning av oppvekstvilkårene for barna i distriktene.

Husk at barn er mer enn bare tall i et budsjett. De er fremtiden vår, de skal bære samfunnet videre når alderdom og sykdom svekker dagens voksne, og vi vil jo alle at de skal bli og danne sine familier i kommunen vår. Vår vakre, naturskjønne, allsidige kommune.

Vi i distriktene er inderlig lei av å kjenne oss som tredjerangs, eller kanskje mer fjerde- eller femterangs, borgere. Alle barn har rett på like oppvekstvilkår, uavhengig av hvor de bor. Eller som kommunaldirektør for oppvekst og kultur presiserte i forrige informasjon- og medvirkningsmøte: likeverdige oppvekstvilkår.

Når denne høyst nødvendige endringen i oppvekststruktur nå kommer, er det aller viktigste å ivareta likeverdige oppvekstvilkår for alle barna i kommunen!

Til alle interesserte, her https://www.unicef.no/vart-arbeid/norge/oppvekst/kommuneanalysen/sokemotor kan dere lese nøkkeltallene for Rana kommune, og her https://www.unicef.no/vart-arbeid/norge/oppvekst/kommuneanalysen kan dere lese rapporten i sin helhet.